Hvorfor vi ikke bor i Spania lenger...

Dette er en post som er litt utfordrende å skrive, fordi jeg vet ærlig talt ikke helt svaret selv...merkelig nok :-) Men, jeg skal forsøke å ta deg med på refleksjonene mine rundt dette. Når du leser, husk at det er akkurat det det er; refleksjoner. Ikke noe svar med to streker under...

Som jeg har skrevet mange ganger tidligere, har vi bodd "frem og tilbake" i Spania i over 20 år. Akkurat nå bor vi i Norge men bruker alle feriene våre i Spania. Jeg jobber fulltid som lærer og nyter godt av lange lærerferier. Disse brukes altså i Spania. Tilsammen er vi nok ca 2-3 mnd av året i vårt andre hjem. Mine foreldre har hatt hus der nede (som jeg kaller "mitt barndomshjem" :-) ) i 24 år. Jeg og min mann kjøpte nabohuset for 7 år siden. Så, vi har bodd i samme gata (av og på) i mange år.

Men, så til spørsmålet mange lurer på;

"Hvorfor bor du ikke i Spania lenger?"

Først og fremst, vi valgte å få våre barn i Norge. Vi var i Spania store deler av svangerskapene, men kom til Norge før fødslene. Ja...også har vi vel egentlig bare blitt her... Det er det korte svaret :-)

Jeg spør min mann ofte "Hvorfor bor vi ikke i Spania...sånn egentlig?". For å være helt ærlig; vi har ikke et godt (eller enkelt) svar på det. Vi har flere "ting" vi tenker kan være elementer som "holder oss igjen". Disse skal jeg si noe om.

1. Økonomi.

Vi har et dyrt huslån her i Norge som krever "norsk lønning" for å betale. Pr nå er vi usikker på om vi vil selge huset her, da vi fortsatt ønsker en tilhørighet her (kommer tilbake til det på punkt 2). Men, om vi bestemmer oss for å flytte er det jo en "smal sak" å selge huset her. Noe som ikke er så "smal sak" er å få nok inntekt i Spania. Jeg er ikke i tvil om at vi vil kunne tjene nok, både jeg og mannen min, til å kunne leve godt der nede. MEN, så kommer det til pensjon. Det er mange år frem i tid, i know, men vi må starte å tenke på det nå. Akkurat det er ikke særlig lukrativt i Spania... (og det blir jo ikke akkurat bedre her i Norge heller). Altså, det å kunne leve godt nå der nede tror jeg ikke hadde blitt et problem, men å tjene nok til å også kunne spare nok til pensjon, det er en litt annen sak. Jeg vet jo at også det er mulig å få til, men det er altså én av de "tingene" som ligger i bakhodet mitt.

2. Barna våre

Jentene våre er litt usikker på om de vil flytte. Ja, jeg vet at det ikke er de som evt skal ta denne avgjørelsen. Men som mor vil man jo at barna skal ha det bra. Når det er sagt vet jeg at de kommer til å ha det bra også om vi skulle flytte til Spania. Det som "skremmer dem" litt, er å forlate alle vennene sine her. Og det skjønner jeg jo. Men, jeg vet også at de allerede har gode venner i Spania. Og at om de begynner på skole der vil de få enda flere. Så den saken tenker jeg også er "bare en tanke" som "holder litt igjen". MEN, så kommer det store "men'et ift barna. Her i Tromsø kan de allerede bevege seg litt rundt her i nabolaget alene. De er ikke avhengige av å bli kjørt overalt. De har en form for frihet som de ikke vil få i Spania. Der vi bor vil de ikke kunne gå til skolen alene. Jeg føler at det er trygt der nede også for barn, men kjenner kanskje at det er hakket tryggere her. Ikke arrester meg her, jeg bare "tenker høyt".

I Spania florerer det med illegale rusmidler, noe som skremmer meg. Jeg jobbet selv midt oppi det i mange år i mine yngre dager. Det er en helt annen historie, men kort fortalt; jeg jobbet som bartender over 10 år på samme uteplass i Benidorm. Jeg var selvsagt ikke en del av det selv, men så at lokalpolitiet kom med nye leveranser til de som solgte, hver eneste kveld kl 23... (kanskje en egen bloggpost det der).

Så, akkurat det er ikke pent. Nå vet jeg også at disse samme rusmidlene har kommet i mye større grad til Norge og. Så det er kanskje ikke et argument lenger...dessverre.

Så tilbake til hvorfor vi tenker at vi i utgangspunktet ikke ønsker å selge i Norge. Det er først og fremst fordi vi tenker at jentene på et punkt kommer til å ville studere, og akkurat den biten der er mye bedre i Norge. Det er gratis å ta en utdanning her, det er det langt ifra i Spania. Det er altså én av grunnene til at det kan være fint å beholde bolig her. Men ja, jeg er også klar over at man evt kan kjøpe noe mindre når den tid kommer :-)

3. Familie og venner

Siste del av "tingene" vi tenker holder oss igjen er resten av familien. Besteforeldre, onkler, tanter, søskenbarn osv. Vi har en tett og god relasjon til familien her, og ønsker å fortsette å ha det. Det samme gjelder vennene, både våre og barna sine. Det vil jo være et "kompromiss" om man velger å flytte. Det er også en av grunnene til at vi ønsker å ha en bolig her, sånn at vi kan besøke venner/familie ofte. I tillegg til at de selvsagt også kan besøke oss i Spania.

Ja, det var altså dagens refleksjoner herfra. Dette er tre "hovedtema" vi føler holder oss litt igjen. Men ingen av de er så store at det ikke kan la seg gjøre å flytte tilbake. Så hvem vet...kanskje en dag, om ikke lenge, bor vi der igjen :-)

Vil bare påpeke at jeg her kun har fokusert på utfordringene/de negative sidene av å skulle flytte. Lista over positive ting er selvsagt milelang!! Det er nettopp derfor vi ønsker å flytte tilbake. Men også det er kanskje en ide til neste bloggpost :-)

Jeg ønsker å også høre deres tanker rundt dette; så hva tenker du? Send meg gjerne en dm på Instagram eller en mail på grethe@spanskmedgrethe.com